Bokmålsordboka
fetne, feitne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feitne | feitner | feitna | har feitna | feitn!feitne! |
| feitnet | har feitnet | |||
| å fetne | fetner | fetna | har fetna | fetn!fetne! |
| fetnet | har fetnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| feitna + substantiv | feitna + substantiv | den/det feitna + substantiv | feitna + substantiv | feitnende |
| feitnet + substantiv | feitnet + substantiv | den/det feitnede + substantiv | feitnede + substantiv | |
| den/det feitnete + substantiv | feitnete + substantiv | |||
| fetna + substantiv | fetna + substantiv | den/det fetna + substantiv | fetna + substantiv | fetnende |
| fetnet + substantiv | fetnet + substantiv | den/det fetnede + substantiv | fetnede + substantiv | |
| den/det fetnete + substantiv | fetnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli fet(ere)