Bokmålsordboka
festemø, festemøy
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en festemø | festemøen | festemøer | festemøene |
| en festemøy | festemøyen | festemøyer | festemøyene | |
| hunkjønn | ei/en festemø | festemøa | festemøer | festemøene |
| ei/en festemøy | festemøya | festemøyer | festemøyene | |
Betydning og bruk
om eldre forhold: kvinne som har trolovet seg;
kvinne som en er trolovet med
Eksempel
- hun var hans festemø