Bokmålsordboka
ferje 2, ferge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ferge | ferger | ferga | har ferga | ferg! |
| ferget | har ferget | |||
| å ferje | ferjer | ferja | har ferja | ferj! |
| ferjet | har ferjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ferga + substantiv | ferga + substantiv | den/det ferga + substantiv | ferga + substantiv | fergende |
| ferget + substantiv | ferget + substantiv | den/det fergede + substantiv | fergede + substantiv | |
| den/det fergete + substantiv | fergete + substantiv | |||
| ferja + substantiv | ferja + substantiv | den/det ferja + substantiv | ferja + substantiv | ferjende |
| ferjet + substantiv | ferjet + substantiv | den/det ferjede + substantiv | ferjede + substantiv | |
| den/det ferjete + substantiv | ferjete + substantiv | |||
Opphav
norrønt ferjaBetydning og bruk
frakte eller reise med ferje (1
Eksempel
- bli ferjet over fjorden