Bokmålsordboka
femtekolonne
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en femtekolonne | femtekolonnen | femtekolonner | femtekolonnene |
Opphav
fra den spanske borgerkrigen, da general Franco i 1936 rykket fram mot Madrid med fire kolonner og hadde den femte (sympatisørene) inne i byenBetydning og bruk
gruppe som driver undergravingsarbeid i eget land til fordel for en fremmed makt