Bokmålsordboka
feltmarsjall, feltmarskalk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en feltmarsjall | feltmarsjallen | feltmarsjaller | feltmarsjallene |
en feltmarskalk | feltmarskalken | feltmarskalker | feltmarskalkene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
om utenlandske forhold: høyeste militære grad