Bokmålsordboka
feide 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feide | feider | feida | har feida | feid! |
| feidet | har feidet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| feida + substantiv | feida + substantiv | den/det feida + substantiv | feida + substantiv | feidende |
| feidet + substantiv | feidet + substantiv | den/det feidede + substantiv | feidede + substantiv | |
| den/det feidete + substantiv | feidete + substantiv | |||
Betydning og bruk
føre en feide (1