Bokmålsordboka
alterere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å alterere | altererer | altererte | har alterert | alterer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| alterert + substantiv | alterert + substantiv | den/det altererte + substantiv | altererte + substantiv | altererende |
Uttale
altereˊreOpphav
fra fransk; av senlatin alterare ‘forandre’Betydning og bruk
- særlig i perfektum partisipp: skake, hisse opp
Eksempel
- bli alterert
- i musikk: forandre notehøyde ved hjelp av fortegn (2)