Bokmålsordboka
alskens
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| alskens | alskens | alskens | alskens |
Opphav
fra dansk; samme opprinnelse som norrønt allskyn(di)s, -kyns genitiv entall av kyn ‘kjønn, art’Betydning og bruk
alle typer, slag;
Eksempel
- alskens krumspring, unnskyldninger