Bokmålsordboka
skiveutgliding, skiveutglidning, skiveutgliing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skiveutgliding | skiveutglidingen | skiveutglidinger | skiveutglidingene | 
| en skiveutglidning | skiveutglidningen | skiveutglidninger | skiveutglidningene | |
| en skiveutgliing | skiveutgliingen | skiveutgliinger | skiveutgliingene | |
| hunkjønn | ei/en skiveutgliding | skiveutglidinga | skiveutglidinger | skiveutglidingene | 
| ei/en skiveutglidning | skiveutglidninga | skiveutglidninger | skiveutglidningene | |
| ei/en skiveutgliing | skiveutgliinga | skiveutgliinger | skiveutgliingene | |
Betydning og bruk
det at en av skivene av brusk i ryggsøylen kommer ut av stilling og presser på nerver og lignende i ryggmargen;