Bokmålsordboka
notoritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en notoritet | notoriteten | notoriteter | notoritetene |
Uttale
notorite´tOpphav
gjennom tysk, fra latin; samme opphav som notoriskBetydning og bruk
i jus: det at noe er etterprøvbart gjennom tilstrekkelig kunngjøring og dokumentasjon
Eksempel
- følge reglene for notoritet og kontroll