Bokmålsordboka
prompte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prompte | prompter | prompta | har prompta | prompt!prompte! |
| promptet | har promptet | prompt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prompta + substantiv | prompta + substantiv | den/det prompta + substantiv | prompta + substantiv | promptende |
| promptet + substantiv | promptet + substantiv | den/det promptete + substantiv | promptete + substantiv | |
Betydning og bruk
gi et digitalt program en kommando som skal utløse den responsen en ønsker;
skrive instruks (3);
jamfør prompt (1
Eksempel
- å prompte godt er viktig for å få et godt svar;
- han promptet den kunstige intelligensen til å skrive en tale for ham