Bokmålsordboka
kortspiller, kortspeller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kortspeller | kortspelleren | kortspellere | kortspellerne |
| en kortspiller | kortspilleren | kortspillere | kortspillerne |
Betydning og bruk
person som (gjerne) spiller kort (1, 2)