Bokmålsordboka
æresforpliktet, æresforplikta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| æresforplikta | æresforplikta | æresforplikta | æresforplikta |
| æresforpliktet | æresforpliktet | æresforpliktede | æresforpliktede |
| æresforpliktete | æresforpliktete | ||
Betydning og bruk
som har en forpliktelse som en vil tape mye ære på å forsømme
Eksempel
- være æresforpliktet til å stå ved sin ektefelles side