Bokmålsordboka
fagne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fagne | fagner | fagna | har fagna | fagn! |
| fagnet | har fagnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fagna + substantiv | fagna + substantiv | den/det fagna + substantiv | fagna + substantiv | fagnende |
| fagnet + substantiv | fagnet + substantiv | den/det fagnede + substantiv | fagnede + substantiv | |
| den/det fagnete + substantiv | fagnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt fagnaBetydning og bruk
motta med glede