Bokmålsordboka
vanhevde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanhevde | vanhevder | vanhevda | har vanhevda | vanhevd! |
| vanhevdet | har vanhevdet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanhevda + substantiv | vanhevda + substantiv | den/det vanhevda + substantiv | vanhevda + substantiv | vanhevdende |
| vanhevdet + substantiv | vanhevdet + substantiv | den/det vanhevdede + substantiv | vanhevdede + substantiv | |
| den/det vanhevdete + substantiv | vanhevdete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stelle dårlig med