Bokmålsordboka
rekonvalesere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekonvalesere | rekonvaleserer | rekonvaleserte | har rekonvalesert | rekonvaleser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekonvalesert + substantiv | rekonvalesert + substantiv | den/det rekonvaleserte + substantiv | rekonvaleserte + substantiv | rekonvaleserende |
Opphav
av latin re- og convalescere ‘komme til krefter’; jamfør re-Betydning og bruk
komme til krefter etter sykdom
Eksempel
- se fram til å bli fullt rekonvalesert