Bokmålsordboka
uthaling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en uthaling | uthalingen | uthalinger | uthalingene |
hunkjønn | ei/en uthaling | uthalinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en uthaling | uthalingen | uthalinger | uthalingene |
hunkjønn | ei/en uthaling | uthalinga |