Bokmålsordboka
vilkårlighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vilkårlighet | vilkårligheten | vilkårligheter | vilkårlighetene |
| hunkjønn | ei/en vilkårlighet | vilkårligheta | ||
Betydning og bruk
vilkårlig handling eller framferd;
Eksempel
- forebygge vilkårlighet i fastsettelse av lønn