Bokmålsordboka
veilinje, veglinje
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en veglinje | veglinjen | veglinjer | veglinjene |
| en veilinje | veilinjen | veilinjer | veilinjene | |
| hunkjønn | ei/en veglinje | veglinja | veglinjer | veglinjene |
| ei/en veilinje | veilinja | veilinjer | veilinjene | |