Bokmålsordboka
forrigle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forrigle | forrigler | forrigla | har forrigla | forrigl!forrigle! |
| forriglet | har forriglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forrigla + substantiv | forrigla + substantiv | den/det forrigla + substantiv | forrigla + substantiv | forriglende |
| forriglet + substantiv | forriglet + substantiv | den/det forriglede + substantiv | forriglede + substantiv | |
| den/det forriglete + substantiv | forriglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i maskin eller anlegg: sette inn sperre eller blokkering mot uønsket bruk eller manøvrering