Bokmålsordboka
tilraning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
tilranelse
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilranelse | tilranelsen | tilranelser | tilranelsene |
| en tilraning | tilraningen | tilraninger | tilraningene | |
| hunkjønn | ei/en tilraning | tilraninga | ||
Betydning og bruk
det å tilrane seg noe
Eksempel
- tilraning av makt