Bokmålsordboka
uvelhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvelhet | uvelheten | uvelheter | uvelhetene |
| hunkjønn | ei/en uvelhet | uvelheta | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvelhet | uvelheten | uvelheter | uvelhetene |
| hunkjønn | ei/en uvelhet | uvelheta | ||