Bokmålsordboka
utfriket, utfrika
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utfrika | utfrika | utfrika | utfrika |
| utfriket | utfriket | utfrikede | utfrikede |
| utfrikete | utfrikete | ||
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utfrika | utfrika | utfrika | utfrika |
| utfriket | utfriket | utfrikede | utfrikede |
| utfrikete | utfrikete | ||