Bokmålsordboka
utringet, utringa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utringa | utringa | utringa | utringa |
| utringet | utringet | utringede | utringede |
| utringete | utringete | ||
Betydning og bruk
om klesplagg eller skotøy: med utvidet, rundet utskjæring eller åpning
Eksempel
- en utringet bluse;
- utringede sko