Bokmålsordboka
utenbygding, utabygding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utabygding | utabygdingen | utabygdinger | utabygdingene |
| en utenbygding | utenbygdingen | utenbygdinger | utenbygdingene |
Betydning og bruk
utenbygds (1) person
Eksempel
- ansette en utenbygding