Bokmålsordboka
utstøting, utstøyting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utstøting | utstøtingen | utstøtinger | utstøtingene |
| en utstøyting | utstøytingen | utstøytinger | utstøytingene | |
| hunkjønn | ei/en utstøting | utstøtinga | utstøtinger | utstøtingene |
| ei/en utstøyting | utstøytinga | utstøytinger | utstøytingene | |
Betydning og bruk
det å støte ut;
Eksempel
- oppleve diskriminering og utstøting