Bokmålsordboka
ungku
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ungku | ungkuen | ungkuer | ungkuene |
| ungkyr | ungkyrne | |||
| hunkjønn | ei/en ungku | ungkua | ungkuer | ungkuene |
| ei/en ungku | ungkyr | ungkyrne | ||
Betydning og bruk
ungt hunndyr av okseslekta
Eksempel
- elgen var en ungku på rundt to år;
- Dagros fikk pris som beste ungku