Bokmålsordboka
utarme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utarme | utarmer | utarma | har utarma | utarm! |
| utarmet | har utarmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utarma + substantiv | utarma + substantiv | den/det utarma + substantiv | utarma + substantiv | utarmende |
| utarmet + substantiv | utarmet + substantiv | den/det utarmede + substantiv | utarmede + substantiv | |
| den/det utarmete + substantiv | utarmete + substantiv | |||
Opphav
jamfør arme (2Betydning og bruk
tappe for styrke, ressurser eller innhold;
gjøre svakere eller fattigere
Eksempel
- rovdriften utarmet jorden;
- politikken utarmer distriktene