Bokmålsordboka
underbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underbehandle | underbehandler | underbehandla | har underbehandla | underbehandl!underbehandle! |
| underbehandlet | har underbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underbehandla + substantiv | underbehandla + substantiv | den/det underbehandla + substantiv | underbehandla + substantiv | underbehandlende |
| underbehandlet + substantiv | underbehandlet + substantiv | den/det underbehandlede + substantiv | underbehandlede + substantiv | |
| den/det underbehandlete + substantiv | underbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi for lite medisinsk behandling (1)
- brukt som adjektiv:
- underbehandlede symptomer;
- lide av en underbehandlet sykdom