Bokmålsordboka
umerket, umerka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umerka | umerka | umerka | umerka |
| umerket | umerket | umerkede | umerkede |
| umerkete | umerkete | ||
Opphav
jamfør merke (2, 1)Betydning og bruk
som ikke er satt merke på eller ved
Eksempel
- følge umerkede stier og tråkk;
- en umerket grav