Bokmålsordboka
ukameratslig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ukameratslig | ukameratslig | ukameratslige | ukameratslige |
Betydning og bruk
som ikke er preget av et kameratslig forhold;
usolidarisk, ukollegial
Eksempel
- ukameratslig opptreden;
- det var en ukameratslig tone i partiet