Bokmålsordboka
etterspore
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterspore | ettersporer | etterspora | har etterspora | etterspor! |
| ettersporet | har ettersporet | |||
| ettersporte | har ettersport |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterspora + substantiv | etterspora + substantiv | den/det etterspora + substantiv | etterspora + substantiv | ettersporende |
| ettersporet + substantiv | ettersporet + substantiv | den/det ettersporede + substantiv | ettersporede + substantiv | |
| den/det ettersporete + substantiv | ettersporete + substantiv | |||
| ettersport + substantiv | ettersport + substantiv | den/det ettersporte + substantiv | ettersporte + substantiv | |
Betydning og bruk
(prøve å) finne ut av
Eksempel
- saken lar seg ikke etterspore i alle detaljer;
- de ettersporer hvor smitten kommer fra