Bokmålsordboka
ugressharve, ugrasharve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugrasharve | ugrasharver | ugrasharva | har ugrasharva | ugrasharv! |
| ugrasharvet | har ugrasharvet | |||
| å ugressharve | ugressharver | ugressharva | har ugressharva | ugressharv! |
| ugressharvet | har ugressharvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ugrasharva + substantiv | ugrasharva + substantiv | den/det ugrasharva + substantiv | ugrasharva + substantiv | ugrasharvende |
| ugrasharvet + substantiv | ugrasharvet + substantiv | den/det ugrasharvede + substantiv | ugrasharvede + substantiv | |
| den/det ugrasharvete + substantiv | ugrasharvete + substantiv | |||
| ugressharva + substantiv | ugressharva + substantiv | den/det ugressharva + substantiv | ugressharva + substantiv | ugressharvende |
| ugressharvet + substantiv | ugressharvet + substantiv | den/det ugressharvede + substantiv | ugressharvede + substantiv | |
| den/det ugressharvete + substantiv | ugressharvete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bekjempe ugress med ugressharv;
jamfør harve (1