Bokmålsordboka
selvtrygghet, sjøltrygghet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtrygghet | selvtryggheten | selvtryggheter | selvtrygghetene |
| en sjøltrygghet | sjøltryggheten | sjøltryggheter | sjøltrygghetene | |
| hunkjønn | ei/en selvtrygghet | selvtryggheta | selvtryggheter | selvtrygghetene |
| ei/en sjøltrygghet | sjøltryggheta | sjøltryggheter | sjøltrygghetene | |
Betydning og bruk
det å være trygg på seg selv;