Bokmålsordboka
tidsgrense
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tidsgrense | tidsgrensen | tidsgrenser | tidsgrensene |
| hunkjønn | ei/en tidsgrense | tidsgrensa | ||
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tidsgrense | tidsgrensen | tidsgrenser | tidsgrensene |
| hunkjønn | ei/en tidsgrense | tidsgrensa | ||