Bokmålsordboka
etterplapre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterplapre | etterplaprer | etterplapra | har etterplapra | etterplapr!etterplapre! |
| etterplapret | har etterplapret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | den/det etterplapra + substantiv | etterplapra + substantiv | etterplaprende |
| etterplapret + substantiv | etterplapret + substantiv | den/det etterplaprede + substantiv | etterplaprede + substantiv | |
| den/det etterplaprete + substantiv | etterplaprete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjenta det andre sier, uten å tenke selv
Eksempel
- de etterplapret bare sjefen