Bokmålsordboka
etterfylle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å etterfylle | etterfyller | etterfylte | har etterfylt | etterfyll! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| etterfylt + substantiv | etterfylt + substantiv | den/det etterfylte + substantiv | etterfylte + substantiv | etterfyllende |
Betydning og bruk
fylle på mer for å erstatte det som er brukt opp, har sunket sammen eller har forsvunnet;
fylle etter
Eksempel
- etterfylle olje på bilen;
- etterfylle jord i blomsterpottene