Bokmålsordboka
treblemme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en treblemme | treblemmen | treblemmer | treblemmene |
| hunkjønn | ei/en treblemme | treblemma | ||
Betydning og bruk
vannblemme som følge av arbeid med redskap av tre eller annet materiale
Eksempel
- få treblemmer av roinga