Bokmålsordboka
tjukking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tjukking | tjukkingen | tjukkinger | tjukkingene |
hunkjønn | ei/en tjukking | tjukkinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tjukking | tjukkingen | tjukkinger | tjukkingene |
hunkjønn | ei/en tjukking | tjukkinga |