Bokmålsordboka
tilkortkomming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilkortkomming | tilkortkommingen | tilkortkomminger | tilkortkommingene |
| hunkjønn | ei/en tilkortkomming | tilkortkomminga | ||
Betydning og bruk
det å komme til kort