Bokmålsordboka
menarche, menarke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en menarche | menarchen | menarcher | menarchene |
| en menarke | menarken | menarker | menarkene |
Opphav
nylaging av gresk men ‘måned’ og arkhe ‘begynnelse’Betydning og bruk
første menstruasjon