Bokmålsordboka
tingsted
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tingsted | tingstedet | tingsteder | tingstedene |
Betydning og bruk
- sted hvor det tidligere ble avholdt ting (2, 4)
Eksempel
- et gammelt tingsted
- sted med tinghus
Eksempel
- kommunen vil bli tingsted