Bokmålsordboka
underrekke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underrekke | underrekken | underrekker | underrekkene |
| hunkjønn | ei/en underrekke | underrekka | ||
Betydning og bruk
i biologi: gruppe av beslektede klasser som er gruppert sammen under nivået rekke (1, 2)