Bokmålsordboka
gønne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gønne | gønner | gønna | har gønna | gønn! |
| gønnet | har gønnet | |||
| gønte | har gønt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gønna + substantiv | gønna + substantiv | den/det gønna + substantiv | gønna + substantiv | gønnende |
| gønnet + substantiv | gønnet + substantiv | den/det gønnede + substantiv | gønnede + substantiv | |
| den/det gønnete + substantiv | gønnete + substantiv | |||
| gønt + substantiv | gønt + substantiv | den/det gønte + substantiv | gønte + substantiv | |