Bokmålsordboka
ess-moll
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ess-moll | ess-mollen | ess-moller | ess-mollene |
Betydning og bruk
toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g, og c;