Bokmålsordboka
Ess-dur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en Ess-dur | Ess-duren | Ess-durer | Ess-durene |
Opphav
av dur (2Betydning og bruk
toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e og a;