Bokmålsordboka
tannbleking, tannbleiking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannbleiking | tannbleikingen | tannbleikinger | tannbleikingene |
| en tannbleking | tannblekingen | tannblekinger | tannblekingene | |
| hunkjønn | ei/en tannbleiking | tannbleikinga | tannbleikinger | tannbleikingene |
| ei/en tannbleking | tannblekinga | tannblekinger | tannblekingene | |
Betydning og bruk
det å gjøre tennene hvitere ved hjelp av kjemiske midler