Bokmålsordboka
tamiltiger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamiltiger | tamiltigeren | tamiltigere | tamiltigerne |
| tamiltigretamiltigrer | tamiltigrene | ||
Betydning og bruk
fra 1976 til 2009: separatist (1) som kjempet mot myndighetene på Sri Lanka for å danne en egen stat for tamiler (1