Bokmålsordboka
særtilfelle
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særtilfelle | særtilfellet | særtilfellesærtilfeller | særtilfellasærtilfellene |
Betydning og bruk
særskilt tilfelle
Eksempel
- oppfatte noe som et særtilfelle