Bokmålsordboka
smokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smokke | smokker | smokka | har smokka | smokk! |
| smokket | har smokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smokka + substantiv | smokka + substantiv | den/det smokka + substantiv | smokka + substantiv | smokkende |
| smokket + substantiv | smokket + substantiv | den/det smokkede + substantiv | smokkede + substantiv | |
| den/det smokkete + substantiv | smokkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slå (til noen)
Eksempel
- han smokket til meg